Tall på Venus

Diameter (Jorda=1) Venus 0,95
Masse (Jorda=1) Venus 0,82
Volum (Jorda=1) Venus 0,86
Tetthet (Vann=1) Venus 5,20
Tyngdekratt (Jorda=1) Venus 0,91
Antal måner Venus 0
Middeltemp. Venus 464°C
Maksimal Lysstyrke. Venus -4,7

Observasjonar

Venus kan sjåast på morgon- eller kveldshimmlen (morgon: 00:00 til 06:00 kveld: 18:00 til 00:00), som kjem ann på om den står vest eller aust får sola. Det er ikkje så vanskeleg å leggje merke til den, lysstyrka er på -4,7 på det sterkaste. Den lysar fordi skyene til venus fyngerar som eit spegel, det reflekterer lys.

Kraterne

På Venus er det nesten bere kratar frå meteordnedslag. Dei fleste er temmeleg store, opptil 300 km i diameter, fordi store meteorittar kan trenge seg igjennom atmosfæra, mens mindre brenn opp. I likhet med kratarane på månen har mangen av kratarane toppar i midten og er omgjevne av utkasta matrealar. I tilleg finnes det mange kratarar som er danna av vulkansk aktivitet.

Drivhuseffekten

Lys frå sola kjem inn igjennom planetens atmosfære og varmer opp overflaten.
Overflaten frigjer varmen som usylneleg infrarød stråling, nokre gassar i atmosfæra, særeg karbondioksid, hindrar noko av den infrarøde strålinga i å sleppe unna direkte ut i verdsrommet. Då stig tempraturen. Dette kallast drivhuseffekten.

Kort fakta om Venus

Diameter: 12 104 kilometer (94,9% av Jordens)
Avstand fra Solen: 108,2 millioner km
Minste avstand fra Jorden: Knapt 40 millioner km
Banens eksentrisitet: 0,0068 (mot jordbanens 0,017)
Banens inklinasjon: 3,39 grader
Midlere overflatetemperatur: 464 grader Celsius
Atmosfæren: Meget tett, med 90 atmosfærers trykk på overflaten
Atmosfærens sammensetning: 96,5% CO2, 3,5% N2, 0,003% vanndamp
Døgnlengde: 243,01 jorddøgn (retrograd rotasjon)
Inklinasjon av rotasjonsaksen i forhold til banen: 177,4 grader
Årets lengde: 224,70 jorddøgn
Overflatens alder: ca. 800 millioner år
Middeltetthet: 5,243 ganger vannets (Jordens tetthet er 5,515)
Masse: 4,869 * 1024 kg = 0,815 jordmasser
Midlere banehastighet: 35 km/s = 126 000 km/t



Kjelde: http://www.astronomi.no/venus080604/kortefakta.html

Solsystemet vårt

Venus i folketrua

Venus var opprinnelig gudinne for vingårdene og vårens livgivende frodighet i den romerske forestillingsverden. Romerne hadde knapt en mytologi, mens de greske gudenes verden var breddfull av dramatikk. Gudenes sameksistens og handlinger, gode som onde, var speilbilder av menneskenes verden og forestillinger, bare mange ganger forstørret. Romerne adopterte i stor utstrekning den greske mytologien, og Venus ble etter hvert (ca. 300 f. Kr.) fullt ut identifisert med grekernes Afrodite, skjønnhetens, kjærlighetens og seksualitetens gudinne. Afrodite ble til fra havets skum, som i sin tur skrev seg fra intet mindre enn Uranos’ avskårne kjønnsdeler etter at hans rasende sønn Kronos hadde skåret dem av på sin egen far og kastet dem i havet.



Kjelde: http://www.caplex.no/Web/Magazine.aspx?id=venus